Treningssenter. Det stedet du drar når du føler du har spist litt for mye sjokolade, når du har hørt en skikkelig bra og energisk sang, når du er skikkelig sur på noen eller rett å slett for å jobbe litt med de stadig voksende musklene. Uansett så er poenget å brenne mest mulig kalorier eller bygge mest mulig muskler. Det krever en god del svette, som transporteres til utsiden av kroppen din. Resultatet er da at du ser ut som en kokt gris.
For trynet er passe rosa også..
Mission accomplished.
Og alt er bra i treningsland.
Helt til du ser guden (tror han ja) som står borte ved vektene og flexer litt muskler med et beundrende blikk, i speilet selvsagt, uten en dråpe av svette i panna. Eller noe annet sted for den saks skyld. Du titter forlegen ned i bakken, for du vet at du selv ser ut som om du kommer rett fra en badstu. Ikke har du brydd deg med å ta på særlig med sminke heller, så grisefaktoren kommer stadig mer til syne.
Du krangler med deg selv litt. Det er jo klart at du vil at guden skal legge merke til deg, men ikke faen om han liker griser. Du føler deg litt fortapt og ønsker iherdig at du var et av de menneskene som kan trene uten å faktisk ligne på ei kokt pølse.
Men så heldig er ikke du, nei.
Guden titter bort fra sitt eget speilbilde (ja, faktisk), og på deg. Du forbanner at treningssenter har det siste tiåret vokst seg til å bli de største sjekkearenaene noensinne. Og de som flexer foran speilet uten så mye som en svettedråpe, fulle av anabole steroider, er der for nettopp det: De fine damene som står og titter seg rundt før de bøyer seg ned for en ny øvelse med rumpa rett i været - uten en eneste svettedråpe. De damene med perfekt anlagt sminke som ikke egentlig har som intensjon å løfte en muskel (bokstavelig talt), fordi de allerede ser så smukke ut som de kan.
Du er fortapt igjen. Guden foretrekker definitivt ikke kokt skinke istedet for smukke rumper.
Men se der ja. På tredemølla bare noen meter bortenfor deg står en mann og svetter og peser. T-skjorta er helt våt, og du merker at ikke alt håp er ute likevel. Se, der smilte han til deg til og med.
Likevel forbanner du den nye trenden som harserer på treningssenter, for du er faktisk der for å trene. Svettedråpene som renner ned mellom brystene dine er bevis nok for det. Men han var jo rimelig kjekk da. Det kan jo være litt eye-candy mens du konsentrerer deg om å skaffe deg de etterlengtede musklene.
Du fortsetter å la blikket skli rundt i salen, ettersom du har bestemt deg for at kjekke mannfolk er inspirasjon til din trening. Så oppdager du en annen gris i rommet. Han er verken rosa eller våt av svette, men derimot er han grisegammel og kan ikke ta blikket vekk fra skinka di mens du opererer på elipse-maskinen.
Hele den eye-candy situasjonen er ikke like ideel når du merker at gamle grisemenn returnerer bruken på deg.
For ikke å glemme at du fortsatt ser ut som en griseunge..
Den smukke rumpa burde vel finne plass på kroppen din, så mye svette du faktisk legger ned i arbeidet, men det at treningssenteret har utviklet seg til sjekkearena er litt dumt for deg. Du trener fordi du vil bli smukk nok til å finne en mann, men når det viser seg at det er på treningssenteret du faktisk må finne ham, så er alt håp ute.
Gris ut.
Det er nå du finner ut at du like gjerne kan dra hjem og spise sjokolade.
Og det gjør du.
Mission accomplished.
Og alt er bra i purkeland.
